Lite innlegg

Huff. Jeg har spist alt for mye drit idag. Jeg har dårlig samvittighet.

Snart skal jeg til Stavanger på tattoo convention. I can’t wait! Jeg håper jeg finner en artist som er villig til å tatovere meg.

Frustrert, excited

Kort og godt. Jeg var på jobbintervju hos Baker Brun idag, og jeg syns det gikk ganske bra. Jeg var utrolig nervøs får jeg kom, ettersom jeg aldri har vært på et jobbintervju før (selv om jeg har søkt på 40-50 jobber..). Jeg følte at jeg var ærlig og det virket som on hun likte det jeg sa. På mandag kommer hun til å ringe meg og da får jeg vite om jeg har fått jobben eller ei. Jeg er ganske positiv, og tror jeg har en god sjanse.

Det var den excited delen. Det som irriterer meg er at skolen har fucked me over, igjen. Jeg har fått stryk i to karakterer, uten at jeg har fått noen som helst form for varsel om at jeg var i det hele tatt i fare for å ikke få karakter. Dette er bullshit, og det er andre gangen skolen har gjort det umulig for meg å få en skikkelig utdanning og uten at jeg har fått noe særlig hjelp. Jeg har mistet to år nå, og jeg føler at det var helt bortkastet og at jeg er ganske misslykket. Det er ikke særlig motiverende å få seg utdanning slik jeg føler meg behandlet nå, men jeg gir meg ikke. Jeg vil ha utdanning.

Det ble ikke trening igår, fordi ryggen min var litt dårlig. Jeg prøver som sagt å lytte mer til kroppen og la den få hvile når den er sliten. Det ble ikke trening idag heller, ettersom idag er min “spis hva du vil så mye du vil” dag, og det er da jeg skal slappe av og lade opp til ny dag. Men i dag spiste jeg alt for mye. Jeg tror jeg skal legge om feitedagene mine, slik at de ikke blir så veldig mye kalorier og fett som bare ødelegger alt jeg gjør av trening ellers..

Man skulle kanskje ikke tro det..

Men jeg gleder meg faktisk til å dra på skolen. Eller, det er vel litt både og. Jeg føler meg litt gammel ettersom jeg mest sannsynlig kommer til å være den eldste i klassen, og kanskje den eneste jenten. Jeg trives best med gutter, men om de kommer til å godta en jente er en annen sak. Men det skal bli godt å ha noe å gjøre hver dag, noe nytt å lære og kanskje finne ut hva jeg faktisk vil. Jeg lurer på hva fremtiden vil vise.

Jeg fikk ikke tatt Gullie med til dyrelegen idag. Jeg sto opp tidlig, spiste frokosten min og tok henne i buret (som fikk stor protest) og kjørte. Jeg stakk innom mamma fordi hun tilbød seg å være med. Hun ville se på katten for å se hvor ille skaden var, men når vi så på henne så kunne vi egentlig ikke finne noe. Såret har nemlig lukket seg, noe som er bra. Eneste vi kan gjøre nå er å holde henne inne og se til at hun ikke halter. Jeg fikk iallefall bestilt time for sterilisering av henne, noe som koster så alt for mye. Hele 1915 kr. Nesten TO TUSEN KRONER. Jeg har absolutt ikke råd til noe som helst etter det. Men, health comes first. Selv med dyrene. Jeg er tross alt glad i henne. Imorgen skal hun under kniven, og jeg må ærlig innrømme at jeg er litt nervøs for det.

Ellers har dagen vært litt treg. Vi har ryddet, bakt, lagd middag, vasket, gått på tur med hunden (passer han for mamma, siden hun har senvakt i dag og tidligvakt imorgen) og spilt WoW. Yea, you heard me. Jeg spiller WoW. World of Warcraft.

Jeg tror faktisk jeg legger meg snart. Det er så alt for varmt i stuen og vi kan ikke lufte. Gullie er skummelt flink til å hoppe høyt og prøve å bryte seg ut gjennom alt som er av vinduer, og ikke minst dører. På soverommet er det i det minste åpent og KALDT. Det at jeg er trøtt på denne tiden er jeg glad for. Opp tidlig imorgen.

Traveltraveltravel

Hei dere. Som dere sikkert har skjønt så er det ganske travelt her for tiden. Iallefall travlere enn jeg er vant til. Det er mye frem og tilbake, opp og ned og rundt omkring. Idag var det en deilig beinøkt. I forgårs var det overkroppen sin tur. Jeg kjenner kroppen ikke er helt vant til denne typen belastninger lengre, og det verker litt i ryggen.  Jeg er alt annet enn flink til å høre på hva kroppen sier og ta hensyn til det. Jeg føler at siden jeg har klart dette treningsprogrammet før uten problemer så burde det være slik nå, men det er det jo selvfølgelig ikke. Jeg må bare bite tennene sammen og høre på kroppen og ta det litt roligere. Det bedrer seg nok etterhvert.

For litt siden fant vi en skade på stakkars Gullie, den ene katten vår. Det ser ut som det er veldig dypt og det virker som om det er en sene som er nedi der. Jeg er ikke helt sikker på hva vi kan gjøre for henne. Jeg ringte krisetelefonen til dyrelegen, og hun mente at jeg kunne vente med dette til imorgen. Jeg er ikke så sikker på det, men Gullie virker ikke som om hun er stort plaget med skaden. Hun blør ikke heller. Den store frykten ligger i at det er så lett for å få stygge innfeksjoner i såret. Imorgen tidlig blir førstestopp dyrelegen. Det skal bli interessant å se hvordan jeg skal klare å få henne i buret, og ikke minst holde henne i buret. Håper det ikke blir for dyrt heller, for dyrelege er dyre saker..

Jeg fikk iallefall levert frikortet til damen som hadde ansvaret for en liten arbeidsoppgave jeg hadde i borettslaget til mormoren min. Jobben var å skrape, samt male utenfor leiligheten hennes. Jeg gleder meg til pengene kommer inn på kontoen, de trengs sårt med tanke på skumle dyrelegeregninger. Om jeg ikke får et annet jobbtilbud innen jeg er ferdig med å være på ferie, så skal jeg begynne i hjemmepleien. Jeg vet ikke om jeg kommer til å like det, men jeg trenger en jobb. Kanskje du kan fortelle meg litt om hvordan det er?

Nei, nå er det sent. På tide med litt søvn sammen med Black Books. Absolutt anbefalt serie.

Til mine kjære lesere

(dere som er igjen iallefall), jeg har ikke vært spesielt flink med å oppdatere dere med noe som helst. Men for å være helt ærlig, så har dere ikke gått glipp av så mye. Etter mange uker med treningsfri har jeg begynt igjen. Noe kroppen min reagerte sterkt på. Knærne mine gikk i full streik, og jeg fikk ikke sove før omtrent 5.30 i morges. Jeg ble sovende til omtrent klokken 13, men det var ikke noe særlig til søvn. Heldigvis skal jeg til legen på mandag, og forhåpentligvis kan hun gi noe som kan hjelpe for smerten og søvnen. Foreløbig har hun ikke hjulpet med noe som helst. Jeg begynner å lure på om søvnen er permanent, og om smerten jeg har i ledd egentlig er en del av et mye større, farligere problem. Forhåpentligvis er det bare jeg som overtenker som vanlig.

En ting er iallefall på plass, syns jeg. Jeg har kommet meg inn på skolen jeg søkte på. For å være ærlig, så reagerte jeg på at det var den eneste skolen jeg kom inn på. Jeg ville egentlig ha mulighet til å velge, men jeg har ialelfall takket ja til skolen. Det blir en 15 min tur til/fra skolen, men det er absolutt mye bedre enn 3 timers reisetur hver eneste dag. Jeg gleder meg faktisk, og jeg vil virkelig få meg en utdanning og en karriære i livet. Og ikke minst jobb.

Martin og jeg hadde ettårsdag for en månedstid siden. Det fascinerer meg at vi har vært sammen i ett år. Det er egentlig ikke noe særlig lenge, og jeg er utålmodig når det gjelder å gjøre fremskritt. Vi har fortsatt kommunikasjons problemer, men det er noe begge vil gjøre noe med. Problemet er vel at begge er litt pysete til å spy ut alt som er på tankene våres. Det er noe vi må gjøre noe med, og fortere enn senere, mener nå jeg. Folk er livredd for å åpne seg og for å være sårbare, likevel leter de etter noen de kan være sårbare med. Jeg tror ialelfall jeg har funnet en jeg kan være 100% naken med. Problemet er bare at jeg ikke tørr å ta de nødvendige stegene. Personlig utvikling, kaller vi det. Eller.