Til mine kjære lesere

(dere som er igjen iallefall), jeg har ikke vært spesielt flink med å oppdatere dere med noe som helst. Men for å være helt ærlig, så har dere ikke gått glipp av så mye. Etter mange uker med treningsfri har jeg begynt igjen. Noe kroppen min reagerte sterkt på. Knærne mine gikk i full streik, og jeg fikk ikke sove før omtrent 5.30 i morges. Jeg ble sovende til omtrent klokken 13, men det var ikke noe særlig til søvn. Heldigvis skal jeg til legen på mandag, og forhåpentligvis kan hun gi noe som kan hjelpe for smerten og søvnen. Foreløbig har hun ikke hjulpet med noe som helst. Jeg begynner å lure på om søvnen er permanent, og om smerten jeg har i ledd egentlig er en del av et mye større, farligere problem. Forhåpentligvis er det bare jeg som overtenker som vanlig.

En ting er iallefall på plass, syns jeg. Jeg har kommet meg inn på skolen jeg søkte på. For å være ærlig, så reagerte jeg på at det var den eneste skolen jeg kom inn på. Jeg ville egentlig ha mulighet til å velge, men jeg har ialelfall takket ja til skolen. Det blir en 15 min tur til/fra skolen, men det er absolutt mye bedre enn 3 timers reisetur hver eneste dag. Jeg gleder meg faktisk, og jeg vil virkelig få meg en utdanning og en karriære i livet. Og ikke minst jobb.

Martin og jeg hadde ettårsdag for en månedstid siden. Det fascinerer meg at vi har vært sammen i ett år. Det er egentlig ikke noe særlig lenge, og jeg er utålmodig når det gjelder å gjøre fremskritt. Vi har fortsatt kommunikasjons problemer, men det er noe begge vil gjøre noe med. Problemet er vel at begge er litt pysete til å spy ut alt som er på tankene våres. Det er noe vi må gjøre noe med, og fortere enn senere, mener nå jeg. Folk er livredd for å åpne seg og for å være sårbare, likevel leter de etter noen de kan være sårbare med. Jeg tror ialelfall jeg har funnet en jeg kan være 100% naken med. Problemet er bare at jeg ikke tørr å ta de nødvendige stegene. Personlig utvikling, kaller vi det. Eller.